Berørte av en adopsjon - en kortversjon

Det vanskeligste av alle "slektskap".

Det vanskeligste arverettslige av alle typer arv.

.

Temasiden for alle berørte av en adopsjon; unntatt adopterte, a-foreldrene og opprinnelige foreldre.

Temasiden for alle de hundretusener statens "adopsjonsutvalg" valgte å totalt overse!

.

Bli en samtykkesøker du også!

• Finn ut om hvem som har gitt samtykke til at din arverett ble sterkt forandret eller helt borte.
• Be adoptivforeldrene om dokumentasjon for at den arverett skal være endret ved en "adopsjon" som også arvrettslig er lovlig og gyldig!
• Krev om nødvendig offentlig skifte om din arverettsstilling er berørt av en adopsjon!

.

Sagt av berørte av mer enn tvilsomme adopsjoner: 

"Ville du likt å få en ulovlig arving inn i familien eller at slektsgården skal forsvinne på grunn av et falsk familiemedlem og en falsk arving?" 

"Skal virkelig min arverett gå tapt på grunn av en falsk og ulovlig adopsjon?"

"Er jeg rasist fordi jeg ikke vil være offer for en illegal internasjonal adopsjon?"

. 

Temasiden er til for at også alle berørte av en adopsjon skal få informasjon og viten for å sikre egneinteresser og rettigheter. Spesielt utfordringen med å miste en arverett eller få arven sterkt beskåret på grunn av en adopsjon, kan være vanskelig å akseptere.

• Få vet at de som får sin arveposisjon beskåret på grunn av en "adopsjon", kan alltid få prøvd lovligheten av adopsjonen for domstolen!.

Minner om av "en adoptert"  sier intet om at vedkommende er lovlig eller ulovlig adopert. "En adopsjon" sier heller intet om at den er av den lovlige eller ulovlige sorten. Sånn er det på grunn av svært lempfeldige måten den norske stat har forholdt seg til adopsjonsinstituttet siden 1945 og fremdeles gjør.

Lykke til med ditt utbytte av denne temasiden!

.

Berørte av en adopsjon - viktige rolle og posisjon

Mange i dagens Norge, barnesøkere spesielt, har lett for å tro at adopsjon kun er en sak som angår de som vil adoptere et barn.  Ofte glemmer adopsjonsvillige å tenke over at adopsjonen angår langt flere enn dem selv - i dag og i fremtiden.

• En adopsjon forandrer sterkt en familie og slekt for all fremtid.
• En adopsjons parter etter forvaltningsloven er enhver som får sin arveposisjon endret og beskåret.
• Det reelle motivet for en adopsjon, kan være å sikre en bestemt slektlinje mer av familieformuen på bekostning av en annen.
• Det var ikke tilfeldig at en adopsjon i ikke skulle ha noen betydning for odelsretten.

.

Berørte av en adopsjon må deles inn i to grupper som følge av adopsjonstypen: Direkte adopsjon og forhåndssamtykkeadopsjon.

• De som blir berørte ved en Direkte adopsjon, er ofte aktive medhjelpere og medvirkere til adopsjonen i langt større grad enn de som blir berørt av en forhåndssamtykkeadopsjon/"utenlandsk adopsjon". Igjen ser vi at Direkte adopsjon på alle måter er den overlegne beste adopsjonstypen for alle.

Berørte av Direkte adopsjon har ofte bidratt med sitt nettverk for å fremskaffe opplysninger om  noen som vil bruke sin adopsjonsrett og dermed gitt sin tilslutning til adopsjonen og det adopsjonen vil bety for dem.

• Dermed vil både adopsjonen og den adopterte bli meget godt forankret i adoptivfamilien/-slekten.

Dette har vist seg å være tilfellet i Norge siden 1917 i utrolig stor grad. Man kan si at Direkte adopsjon er en adopsjon som ikke bare har en eller to adoptanter, men en hele familier og slekter på begge adoptantenes side.

Merk: Berørte av en adopsjon har rett til å være part i en bevillingssak - både på foreldrenes og adoptantenes side.

.

Da de norske stat innførte barneimporten ved det internasjonale adopsjonsmarkedet, slik UNICEF beskriver det, ble dette radikalt forandret for de berørte.

• Den norske stat brydde seg ikke om at de berørte av adopsjonen etter loven hadde partsrettigheter i tillegg til barnesøkerne. Staten valgte rett og slett å overse de berørte av en "utenlandsadopsjon".

I motsetning til Direkte adopsjon og andre typer innenlandsadopsjoner, kan man i Norge bli berørt av en adopsjon uten å vite noe om dette før de får vite av en slektning at "vi er blitt foreldre til en kinesiske prinsesse!"

Ikke nok med det, men den norske stat anser adopsjonen for lovlig og gyldig fra det øyeblikk adopsjonen er registrert av den kinesiske stat; hvilket gjør det så og si umulig for berørte rettighetsparter å gjøre sin innflydelse gjeldende.

.

Spørsmålet blir: Har berørte av en adopsjon rett til å være part i en norsk adopsjonsprosess som begynner med et statlig vedtak om "forhåndssamtykke", slik berørte har i en bevillingssak?

• Svaret må være "ja" fordi den norske stat har gjort et vedtak om statens forhåndssamtykke til et vedtak på linje med et bevillingsvedtak.

Det er vel ingen som tror at norske berørte av en adopsjon får mulighet av den kinesiske stat til å protestere eller være part? Eller andre utenlandske vedtaksorganer?

.

Hvilke berørte har partsrettigheter?

• Barne- og adopsjonssøkernes barn om disse er 18 år.
• B-/a's foreldre
• B-/a's søsken; spesielt hvor odelsrett er i bildet.

.

Alle "adopsjonsvedtak" staten gjør er enkeltvedtak og skal behandles etter forvaltningslovens regler.  Om staten følger disse reglene, kan man ikke ta for gitt. De er laget for å holde offentlige myndigheter og staten "i ørene" og sikre mot myndighetsmisbruk og korrupsjon.

I dag deler staten ut "forhåndssamtykker" som om det skulle være en slags sosial statlig velferdsgode. Staten lar dette være en sak kun mellom søkerne av et slikt vedtak og staten. Ikke bare det, men sogar belagt dette med forbud mot innsyn overfor alle andre - også de berørte som etter loven har partsrettigheter.

• Når et forhåndssamtykke har betydning for en berørts arveposisjon, bør disse straks melde sine partsinteresser når staten får en sak om forhåndssamtykke til behandling.
• De kan tilføre saken opplysninger som er helt avgjørende for om staten kan gi forhåndssamtykke eller ikke.

Når berørte har blitt part i saken om forhåndssamtykke, vil de også være part i hele den norske prosessen videre: Helt frem til staten skal gjøre vedtak om adopsjonen skal anerkjennes som lovlig og gyldig i Norge!

• Dette er i realiteten den samme posisisjon berørte av en adopsjon til alle tider har hatt ved Direkte adopsjon, stebarnsadopsjon og delvis også tvangsadopsjon. Hvorfor skal det være noe forskjell bare fordi barnet har utenlandske foreldre?

.

At man i Norge skal kunne kjøpe seg et ønsket endring av arveposisjon på bekostning av andre med arverett, er også en følge av "det internasjonale adopsjonsmarkedet". At de som blir offer for slikt, ikke av den norske stat gi mulighet til å beskytte seg mot slikt, viser bare at adopsjonskrav skulle vært en domstolsoppgave av hensyn både til barnets, dets foreldres og de berørtes rettigheter og krav på vanlig rettssikkerhet.

• Det er uholdbart at berørte av en adopsjon, først skal kunne gjøre sine rettigheter gjeldende når det kommer til et arveoppgjør - oftest mange år etter at "adopsjonen" er ferdigbehandlet av den norske stat.
• Det er uholdbart at et arveskifte ikke skal kunne gjøres før det har vært langvarige rettsaker om adopsjonen er lovlig eller ikke.  Spesielt fordi departementet i 2004 har innrømmet at den ikke har kompetanse til å avgjøre om en adopsjon er gyldig eller ugydlig!

.

Berørtes partsrettigheter forøvrig. 

Berørte av en adopsjon kan ha mange gode grunner til å motsette seg at noen i familien og slekten skal kunne bli adoptivforeldre. 

• En adopsjon kan for en del berørte oppleves som en krenkelse av disse rett til "privatlivets fred" på forskjellig vis.
• Berørte kan sitte med kunnskap av stor betydning for vurderingen av matching og "barnets beste" forøvrig.
• Berørte kan også motsette seg adopsjonen fordi de kan legge frem de reelle motivene barnesøkerne har for å ville adoptere.

På denne bakgrunn er det nesten uforståelig at den norske stat har valgt å underslå eller eksludere berørtes partrettigheter i dens adopsjonsaker. En forklaring er at det gjør behandlingen av sakene med kostbar, og betyr kvalifikasjonskrav og en kompetanse de norske stats adopsjonsorganer åpenbart ikke har.

.

Generelle betraktninger.

Nå er det slik at en familie og slekt ved naturlige fødsler kan utvides uten berørte har noe de skal ha sagt. - Selvsagt! Enhver fødsel har arvemessige følger - naturlig nok.

De som vil bli foreldre ved adopsjon, gir i dag ofte uttrykk for at de skal likestille det å adoptere, med det å føde sitt naturlige barn, hvilket er og blir sprøyt. Det finnes ingen medfødt rett til å adoptere noe barn.

Motivene for en adopsjon på barnesøkernes side, kan være mange. Noen gode og riktige, men også noen av den gale, uriktige og uaktseptable sorten.

Direkte adopsjon har i alle år bygget på en forankring hos adoptantenes familier og slekter som toalt mangler ved kjøpsadopsjoner av utenlandske foreldres barn, takket være den norske stats saksbehandlingsopplegg for slike kjøpsadopsjoner.

• Med denne temaside har foretaketAdopsjonsinstituttet atter tatt frem viktige og avgjørende forhold som staten adopsjonsregime og barneimportører ikke liker.

Et adoptert barns beste er uten tvil å komme inn i familier og slekter hvor barnet virkelig er ønsket velkomment og vil bli respektert som alle familiemedlemmers likeverdige!

• Hvorfor brydde statens "adopsjonsutvalg" seg ikke om det?

.