Direkte og privat adopsjon 

Det originale og ekte norske adopsjonsinstitutt av 1917. Ca. 60 år før den norske stat bragte Norge og nordmenn inn på det ukontrollerte internasjonale barne- og adopsjonsmarkedet.

• For adopsjonsvillige bosatt i Norge
• Adopsjoner basert på foreldresamtykket, adopsjonsloven og norsk lov forøvrig.
• Foreldre har rett til å bruke sin adopsjonsrett uten å søke staten om det eller varsle staten om slik rettighetsbruk i forkant.
• En rett for adoptanter til å få et adoptert barn etablert inn i sitt hjem og famililie før lenge før adopsjonen forsøkes gis offentlig anerkjennelse (bevilling).
• Adopsjoner uten "tilknytningsproblemer"

.  

Den norske adopsjonens "grunnlov"

Alle som oppfyller adopsjonslovens vilkår for statens bevilling til adopsjon, har rett til en slik bevilling - uansett om noen adopsjonsbyråkrater mener eller vil noe annet!

Vilkåret er:

Foreldrenes skriftlige og gyldige samtykke til adopsjon, vil alltid gi noen rett til å bli barnets lovlige adoptivforeldre.

(Vilkåret ligger også til grunn for Haakonvensjonen om legale intersasjonale adopsjoner i dens ufravikelige artikke 4.)

.

.

. 

           

. 

Beste leser og bruker 

Velkommen til lesning av stoff om adopsjon du kanskje finner for bra og viktig til å være sant. Sånnt skjer når grunnleggende viten og kunnskap enten fortrenges eller "går i glemmeboken".

Med den rette holdning og høy grad av vilje til personlig ansvar, vil du fort forstå og vite hva du med rette kan og bør gjøre med din adopsjonsinteresse. 

Titusener i Norge har gjort tilsvarende valg og handlinger siden 1917. Personlige og private valg og handlinger som har resultert i en lovlig og offentlig anerkjennbar adopsjon til gagn for barnet og de andre berørte av adopsjonen. Uten bruk av noen "adopsjonsformidler" eller en barne- og adopsjonshandler.

 - En adopsjon av aller beste merke for barnets del.

Morten Johanssen

• ---------

.

Direkte privat adopsjon gjelder for mange adopsjonstyper.

Vilkåret for direkte privat adopsjon er at adoptantene har bopel i Norge. Adoptantene behøver ikke være norske statsborgere og barnets foreldre behøver ikke være norske statsborgere og bo i Norge.

• Adopsjoner uten bruk av noen "adopsjonsformidler" av både den åpne og anonyme sorten
• Adopsjoner basert på barnets foreldres samtykke til adoptantene.og adopsjonen.
• Stebarnsadopsjoner
• Familietilknyttede adopsjoner

Unntakene 

• Offentlige tvangsadopsjoner etter barnevernslovens § 4-20.
• Adopsjoner basert på bruk av en "adopsjonsformidler" basert på statens kjøpstillatelse (statens "forhåndssamtykke").
• Bruk av norsk offentlig formidling.
• Adopsjoner basert på dokumentfalsk, falsk barne-identitet /ogeller familiestatus.
• Adopsjoner hvor opplysninger om barnets fødeforeldre holdes skjult for den norske stat.
• Adopsjoner hvor "barnet" er over 18 år.
• Adopsjoner hvor barnet samtykkende foreldre ikke er myndige eller er under 18 år.

.

Den norske stats adopsjonsregime er mot det norske adopsjonsinstituttet.

Den rødgrønne regjerningens "adopsjonsutvalg" liker ikke direkte privat adopsjon. Uvalget går inn for at foreldre skal fratas sin adopsjonsrett som er har vært den familierettslige grunnstenen i det norske og vestlige adopsjonsinstituttet i de land hvor dette er innført.  En rettslig grunnsten som i vestlige land er en domstolsoppgave å forvalte - ikke noen myndighetsoppgave som i Norge og Kina.

Dette kommer tydelig frem i NOU 2009: 21.  Dette regjerningsoppnevte "adopsjonsutvalget" har hatt som mål å "hvitvaske statens" deltagelse og medvirkning i det ukontrollerte barne- og adopsjonsmarkedet siden staten innførte dette barnemarkedet til Norge i 1976.

Dette "hvitvaskeutvalget" liker ikke det internasjonale begrepet  "private adoptions" man finner i internasjonale konvensjoner om adopsjon og i den norske språkdrakten. Utvalget liker heller ikke "independent adoptions".

• Utvalget begrunner dette med: " Utvalget finner imidlertid at dette begrepet ville være for positivt ladet og har således valgt å oversette dette til «tilfeldige adopsjoner».  
• "Hvitvaskeutvalget" foreslår: "Adopsjonsutvalget foreslår at adgangen til internasjonal adopsjon av ukjent barn utenom organisasjon ikke videreføres." 

Siden det etter norsk adopsjonslov og loven forøvrig ikke skal være mulig å få en adopsjon av "et ukjent barn" offentlig anerkjent, sier dette forslaget mye om dette utvalgets adopsjonskompetanse.  Vel......alt, egentlig. Fordi:

• Enhver direkte privat adopsjon bygger på kjent mor og far og barnets kjente og dokumenterbare familiestand.  Et krav statens barneimportører og denne regjerningen åpenbart ikke liker!

•  ----------

. 

Råd til lovlige besittere av noen foreldres samtykke til adopsjon 

Den som har fått noen foreldres skriftlige samtykke til adopsjon foreldrenes ene eller alle barn, er besittere av et viktig og avgjørende familierettslig dokument. Et dokument som må brukes riktig for å ha noen familierettslig verdi, slik både barnets foreldre og adoptanene ønsker og vil det skal ha.

 Et samtykkedokument gir rett til bevilling til adopsjon utstedt av den norske stat.

.

Dokument innehaveren må for all del ikke tilnærme seg Bufdir "med lua i handa" og opptre som "adopsjonssøker", men i tråd med de rettighetene dokumentet har for barnet, foreldrene og adoptantene selv.

1.  Man krever handlinger fra Bufdirs side som Bufdir må bøye seg for: Begjærer bevilling til adopsjon. - Kravet/bevilling fremsettes skriftlig og dokumenteres med samtykkedokumentet barnets foreldre innestår for.

2.  Adoptantene følger opp med å kreve at bevillingssaken straks tas under behandling og opplyser at barnet har tatt bosted hos adoptantene.

3.  Adoptantene ber om å få raskt opplyst hvilke opplysninger Bufdir trenger for å kunne behandle og avgjære bevillingssaken; samt en begrunnelse for dette.

4.  Adoptantene ber om å få opplyst når barnet nye adoptivhjem blir vurdert av kommunale myndigheter eller en skriftlig bekreftelse på at en slik vurdering er begjært fra Bufdir.

5. Når Bufdir har fått en slik kommunal vurdering i hende, ber man om å få bevillingssaken avgjort innen 3 uker. Hvis saken tar lengre tid, ber man om en begrunnelse for det.

6.  Om Bufdir trekker ut med sin bevillingsavgjørelse uten at det synes å være noen grunn for det, bør man varsle Bufdir om at bevillingssaken bli påklaget til departementet og i siste instans bragt inn for domstolen for behandling og avgjørelse. 

.

MERK:

Personer med et foreldresamtykke til adopsjon, står i en uendelig sterkere stilling enn de som er "adopsjonssøkere" til barn som leveres av de norske barne- og adopsjonshandlerne.

Om adopsjonsvillige i Norge var kjent med dette, ville langt flere barn bli direkte adoptert enn det som har vært vanlig de siste 30 årene.

.

Utrolig viktig å være klar over:

Adoptanter med samtykkedokument fra barnets foreldre har tatt på seg oppgaver og plikter på vegne av foreldrne og barnet!

Ved å motta foreldrenes samtykke til å bli barnet adoptanter, har man påtatt seg oppgaven med å sørge for at adopsjonen blir almengyldig i kraft av bevilling til adopsjon.

1. Adoptantene har påtatt seg ansvaret og oppgaven med å sørge for at barnets foreldre skal slippe å ha noe med norske myndigheter å gjøre.

2.  Adoptantene har på seg ansvaret og oppgaven med å sørge for at foreldrenes foreldrestatus og - ansvar opphører så fort som mulig, slik foreldrene selv ønsker, vil og har gitt samtykke til.

3. Adoptantene har påtatt seg ansvaret og oppgaven med å sørge for at rett foreldreskap til barnet raskest mulig kommer på plass, slik at foreldreskapet og foreldreansvaret i alle sammenhenger hviler på adoptantene.

Adoptanter med direkte adopsjon, er gitt formelle fullmakter fra foreldrene ved deres samtykkedokument som ikke kan overdras til andre. De må passe på at Bufdir respekterer dette og ikke ulovlig tar seg til rette under påskudd av "barnets beste".

• Mener Bufdir at foreldrene ikke skulle gitt samtykke, så mener Bufdir noe de ikke har rett til å ha noen formening om.
•  Barnet trenger adoptanter som viser sine kvalifikasjoner, skikkethet og egnethet ved å vise dette overfor Bufdir og i bevillingssaken.
• Å være adoptant på grunnlag av et foreldresamtykke, innebærer at man må vise i handling å kjempe for barnets interesser og rettigheter som om barnet var deres eget.

.

OBS: I dagens Bufdir så liker man ikke adoptanter med samtykke gitt av foreldrene. Bufdir liker mest underdanige "adopsjonssøkere" som skal oppføre seg "pent" for å få statens kjøpssamtykke til et ukjent utenlandsk barn som et slags statlig velferdsgode.

• ------

. 

Direkte privat adopsjon gir foreldrene anledning til ......

Selv bestemme om barnet skal ha et ektepar eller en enslig adoptant; samt hvem adopanten skal være.

Selv bestemme hva slags oppvekstmiljø skal ha og hvor barnet skal vokse opp.

Selv bestemme alderen på barnets adoptanter.

Selv bestemme når barnet skal flytte inn hos adoptanten(e)

Selv bestemme om adopsjonen skal være "anonym" eller ikke.

Selv bestemme om barnets adoptanters seksuelle legning

Selv bestemme adopantenes etniske tilhørighet, religiøse tilknytning og politiske ståsted.

Selv bestemme mye mer......

• -------

.

Staten informerer bare om statens adopsjonsformidling og statens kjøptstillatelser til å kjøpe seg noen utenlandske foreldres barn.

• Staten informerer intet om Direkte privat adopsjon uansett om barnet er født i Norge eller i utlandet.  
• Staten har valgt å holdet tyst om foreldrenes adopsjonsrett og foreldrenes bruk av denne foreldreretten.
• Staten laget i 1998 et statlig formidlingstilbud som foreldrene i Norge kunne velge å benytte seg av, men som så og si ingen foreldre er interessert i å bruke.

http://www.bufetat.no/adopsjon/innenlands/samtykke/

• Det finnes ingen opplysninger knyttet til foreldrens adopsjonsrett.
• Det opplyses ikke at dette er frivillig statlig formidlingstilbud.
• Det opplyses ikke at hvordan tilbudet vil arte seg for barnet og dets foreldre.
• Staten gir bevisst inntrykk av at andre måter å bruke sin adopsjonsrett ikke eksisterer.

Det er i og for seg bra at foreldre kan ha et tilbud om formidling om de ønsker noe slikt. Det er betenkelig at den samme statlige myndigheten som er pålagt legalitetskontroller også skal drive med slik formidling. Om det offentlige skal ha et slikt formidlingstilbud, bør tilbudet være beskrevet slik at foreldrene vet hva de gir seg inn på og hva det betyr for dem selv og deres barn.

Staten informerer også om statens formidlingstilbud "utenom forening" som staten har for utenlandske barn i land langt fra Norge og vesten. Dette statlige "tilbudet" er kun laget for å tvinge flest mulige adopsjonsvillige inn i det internasjonale ukontrollerte rasistiske barne-  og adopsjonsmarkedet....eller "i hendene på kyniske barnehandlere".

. 

Kort om statens såkalte formildingstilbud.

De som ville forsøke å bli adoptivforeldre ved statens formidlingsopplegg, må da søke om å bli godkjent for å stå på statens liste. Når staten ikke får noen formidlingsoppdrag fra noen foreldre, sier det seg selv at det ikke blir noen nevneverdige adopsjoner av dette statsopplegget.

• Ingen kan pålegges å bruke "adopsjonsformidler" eller barnehandlere som kaller seg det.

Direkte adopsjon er noen alle foreldre har rett til å benytte seg av, og alle har rett til å bli adoptivforeldre i kraft av foreldrenes direkte samtykke om staten ikke har hjemmel i lov for å nekte bevilling til adopsjon. Ektepar med et foreldresamtykke gjeldende for dem selv, trenger ikke søke om adopsjon, men fremme begjæring/krav om adopsjonsbevilling.

• Hvorfor vil ikke staten gi informasjon til barneforeldre som kunne være interessert i å bruke sin adopsjonsrett?
• Er den norske stat motstander og motarbeider av det lovfestede norske adopsjonsinstituttet?
• --------

.

Hva er direkte og privat adopsjon?

Adopsjoner som er hjemlet i foreldrenes samtykke til adopsjon. Adopsjonen er en rettslig realitet FØR en prosess for offentlig almen anerkjennelse tar til.

.

Foreldre fikk selvbestemt adopsjonsrett i Norge i 1917 og har siden alltid hatt det. 

Adopsjonsloven gjelder for foreldre over hele verden så lenge adoptantene har bosted i Norge; hvilket betyr at utenlandske foreldres samtykke til adopsjon må og skal vurdres etter de norske adopsjonsloven.

Kvinner som er blitt mor ved surrogati, har også selvbestemt adopsjonsrett!

 .

Foreldre har rett til å velge og bestemme hvem som skal være adoptanter til sitt barn.

Foreldrene har rett til å gi sitt samtykke til enslige, gifte, en samboende, eldre, syke, mer eller mindre kjente adopsjonsvillige og uansett seksuell legning.

.

Foreldre kan finne adoptanter helt uten bruk av noen formidler eller mellommann, eller motta tilbud om å få foreldrens samtykke til adopsjon uten formidler.

Det er ingen lovbegrensninger i hvordan slike relasjoner oppstår.

. 

Foreldre kan velge mellom vanlig eller "anonym adopsjon".

Ønsker foreldrens å bruke sin rett til "anonym adopsjon", må dette være et skriftlig formelt vilkår som gir rett til å bruke en fullmektig/mellommann som ikke driver formidlingsvirksomhet.

. 

Foreldrenes identitet er alltid kjent og  skal være stadfestet korrekt av den norske stat.

Den norske stat har plikt til å kontrollere at foreldrenes identitet er korrekt, barnet identitet og familiestand er korrekt og at samtykket er lovlig og gyldig.  Gjøres ikke det, er dette en grov og meget alvorlig myndighetssvikt som normalt fører til en illegal adopsjon og sogar dokumentfalsk.

Dette må gjøres for å sikre at adoptertes rett til opplysninger om opprinnelige foreldre blir oppfyllt av den norske stat.

.

• -------

. 

Hvem har adopsjonsrett?

Alle foreldre har adopsjonsrett, slik norske foreldre fikk i 1917.

Adopsjoner etter norsk lov, anerkjenner foreldrenes samtykkerett uansett hvor i verden foreldrene bor.

• Alle ugifte foreldre, gifte foreldre, enslige mødre og enslige feder: også surrogat-mødre.
• Alle myndige foreldre med unntak av umyndiggjorte og foreldre under 18 år.

Foreldres adopsjonsrett gir dem rett til å bestemme å skille seg fra sitt barn ved å gi samtykke til de voksne som de vil og samtykkeadressatene selv vil, skal være barnets adoptanter/adoptivforeldre.

Foreldrens samtykke kan vært bli lovlig, gyldige og ikke reversilbare før barnet er blitt 8 uker gammelt.

• Enkelt og greit i dag som i 1917.
• ------

.

Advarsel mot en usann myte!

Det er satt ut en mye som går på at foreldre som har gitt lovlig og gyldig samtykke til adopsjon, har en "angrerett". - Det har de ikke. En slik "angrett", har foreldrene om de velger en å benytte seg av en offentlig "formidlingstjeneste", som ikke er aktuelt ved Direkte privat adopsjon.

Et lovlig og gyldig samtykke ikke reversibelt når de samtykket gjelder for har rettslig gitt sin aksept.

Høyesterett har avgjort at avtalelovens prinsipper gjelder for adopsjonslovens samtykkeregler.

• At noen foreldre erklærer at de vil bortadoptere barnet sitt, er ikke noe forpliktende adopsjonsamtykke.
• -------

.

To private direkte adopsjonstyper 

Det er to hovedtyper private adopsjoner som alle skal være direkte forankret i det privatrettslige adopsjonsinsituttet. (Uten eller med bruk av formidler.)

• Den direkte og uten bruk av noen formidler. Adopsjonen er normalt ikke "anonym". Direkte privat adopsjon uten formidler omfatter også stebarnsadopsjon.
• Bruk av formilder som ofte ender i en "anonym adopsjon". Formidlingen kan være privat eller offentlig.  Det norske forbudet mot privat adopsjonsformidling, var begrunnet med at man i Norge ikke ville at noen nordmenn skulle ha slik virksomhet som næringsvei.

Unntaket er offentlig tvangsadopsjon som bygger på barnevernsloven og ikke foreldreretten til barnets foreldre. Tvangsadopsjoner er alltid formidlet av barnevernet.

. 

Ønsker foreldrene anonym adopsjon, må enten brukes en mellommann/fullmektig eller en lovlig formidler.

Ønsker de som vil ta til seg et barn, anonym adopsjon, må de finne foreldre som er enige om det.

•  I Norge er det ingen private formidlere av barn for adopsjon for barn som fødes eller bor i Norge. Det er nok av kvalifiserte mellommenn/fullmektiger i Norge som kan sikre partene en avtalt "anonym adopsjon" om partene vi ha det.
• Staten har et statlig "formidlingstilbud" som mer er en krenkelse av foreldrenes og barnets adopsjonsrettigheter. Den strider mot barnets beste. Statens "adopsjonsprosess" er langt fra å være lovlig, preget av store habilitetsproblemer, manglende matching og et vondt "tilbud" til barnets mor/foreldre/familie,.

Er det merkelig at så få foreldre bruker sin adopsjonsrett i Norge?

• -----------

.

De som vil bli adoptivforeldre til et barn eller fler ved direkte privat adopsjon, har muligheter den vanlige "adopsjonssøker" ikke har:

• de kan velge barnets kjønn
• de kan velge barnets alder
• de kan velge barnets helsetilstand og omsorgkrav
• de kan adoptere flere barn fra samme samtykkegiver
• de kan ha barnet boende hos fra det er født
• de kan ha barnet boende hos seg lenge før den offentlige adopsjonsprosessen settes i gang
• de kan lett sørge for at adopsjonen blir til gagn for barnet
• de kan være adoptivforeldre av den rette sort overfor det adopterte barnet under hele oppveksten og deretter.
• de har større mulighet til å bli adoptivforeldre i yngre alder
• de slipper årelange og psykisk nedbrytende "ventetid".
• de kan lett unngå "tilknytningsproblemer"
• de kan sikre seg viktige opplysninger fra barnets opprinnelige foreldre under hele oppvekten
• de kan, om det er ønskelig, samarbeide med barnets opprinnelige foreldre etter adopsjonen
• og mye mer enn den vanlige "adopsjonssøker" bare kan drømme om!

.  

Dagens oppfatning om adopsjon

Svært mange tror feilaktig man må være "adopsjonssøker" for å kunne bli adoptivforeldre til et barn. Detter er noe bare statens godkjente barnehandlere vil ha folk til å tro - og langt på vei lykkes med.  - Lureri rett og slett.

Norges barneimport av utenlandske barn for "adopsjon", har fått de fleste av den yngre del av befolkningen til å tro at adopsjon er til for barn som lever på utenlandske barnehjem. Angivelig fordi barna er foreldreløse, eller har "rett til et hjem" eller "rett til foreldre".  

• De fleste tror også at de som ønsker seg et barn for adopsjon, må bruke en statsgodkjent "adopsjonsformidler". - Intet er mer feil en det.

De flest i dagens adopsjonsvillige i Norge, tror også de først må være "godkjent av staten" for i det hele tatt kunne bli adoptivforeldre.  - Det er helt grunnleggende feil.

• Svært få vet at det familierettslige adopsjonsinstituttet er til for nyblitte foreldre som ønsker og vil gi sine barn en bedre oppvekst og liv enn det de selv ser seg i stand til. For foreldrene utgjør adopsjon deres måte å å sikre direkte, raskt og trygt sitt barn en god oppvekskt.  - Teoretisk og lovfestet på en enkel og trygg måte.
• Svært få vet at alle som har blitt foreldre i Norge etter 1917, har hatt selvbestemt adopsjonsrett.
• Svært få vet at også lovlige adoptivforeldre har adopsjonsrett til å bortadoptere barnet.

.

Farlige myter.

Mange tror at man må henvende seg til staten, registrere seg som "adopsjonssøker" og vente på at den norske stat skal tildele en et barn - norsk eller utenlandsk barn - for adopsjon; ved hjelp av en av statens barnehandlere.

Staten har laget et tildelingssystem statens adopsjonsbyråkrater og dens "adopsjonsforeninger" lever svært godt av. Den massive reklamen og propaganden for dette famøse statlige barnefremskaffelsessystemet fremstilles i dag som om dette skulle være den eneste lovlige adopsjonen i dagens Norge.

• Dette er selvsagt sprøyt og usannt. Langt fra å være "barnets beste".

Dette statlige velferdsgode ble utvilket fra 1969 til å bli en realitet omkring 1990 og bygget på det utviklede statlige barneimportsystemet staten driver via dens "adopsjonsforeninger".

De fleste har sett og forstått at dette er en statlig godkjenning  av norsk barnehandel. Statens "forhåndssamtykke" er et samtykke fra statens side til å bruke en norsk barnehandler og bli "adoptivforeldre" på den måten. Det er også et statlig opplegg for å undra statens plikt og ansvar for lovpålagte legalitetskontroller.

• Kjenner man ikke til det norske og internasjonalt anerkjente adopsjonsinstituttet, blir mange i Norge offer for feilinformasjon med ingen lovlig og gagnlig adopsjon som resultat. Det har det vært og fremdeles taper tusener av norske og utenlandske barn og deres foreldre på.

.

Eksempel på dette er Kari Ann Volden som har alle muligheter til i dag å være et indiskfødt tvillingpars lovlige adoptivmor i Norge. Om hun hadde fremlagt et lovlig foreldresamtykke fra barnets foreldre etter norsk lov, og på det grunnlaget krevd statens bevilling til adopsjonen.

Et annet eksempel er det pakistanske ekteparet i Norge som fikk lovlig foreldresamtykke til adopsjon av et barn i Pakistan;  mer lovlig og gyldig enn det som statens "adopsjonsforeninger" bygger sine inntekter for "adopsjonsformidling" på.

Et annet eksempel er de særdeles lave antall norskfødte barn som adopteres i kraft av foreldrenes samtykke til adopsjon.

Et annet eksempel er statens ulovlige innblanding i en adopsjon før staten mottar en begjæring om  bevilling til adopsjon.

"Vi ønsker oss ikke tilbake til de tider hvor advokater stelte med adopsjon".  (Departementets Lise Gundersby til Adoptertes Landsforening 1999)

• --------

.

3 varianter av Direkte adopsjonsforholdet.

• Alle parter bor i Norge og er norske statsborgere.
• Bevillingskreverne bor i Norge og barnet fødes i utlandet med utenlandske foreldre.
• Bevillingskreverne bor i Norge og barnet fødes med utenlandske foreldre i Norge.

Disse adopsjonsvariantene gir rett til en norsk offentlig anerkjennelse av adopsjonen direkte etter adopsjonsloven, krever ingen forhåndssamtykke, ingen bruk av "adopsjonsformidler" og gir normalt det beste resultatet for barnet.

Disse adopsjonsvariantene krever bevillingskrevere som er aktive, bevisste og er villige til å ta et personlig ansvar fremfor å være en passiv barnebestiller og vente på statens tildelingssystem.

• --------

.

Direkte privat adopsjonens rettslige trinn

• Det er viktig å vite dette om Direkte privat adopsjon.

Adopsjonen opprettes rettslig mellom barnets foreldre og de foreldrene gir samtykke til skal være barnets adoptivforeldre. Adopsjonen er dermed rettslig bindende mellom partene i henhold til en privatrettslig avtale. Ingen offentlig myndighet er innblandet i dette trinnet.  Barnet har status som "pleiebarn" inntil offentlig bevilling til adopsjon er gitt. 

• Adopsjonen er rettslig gyldig og forpliktende for partene. Den er ikke reversibel for partene,.

Den direkte og private adopsjonen danner grunnlaget for statens "adopsjonsprosess", som kun går ut på at staten skal undersøke og kontrollere om det finnes hjemmel for staten å nekte bevilling til adopsjon; hvilket nesten aldri har skjedd.

Man kan altså tale om to trinn og to adopsjonsnivåer: Den rettslige gydlige mellom partene må på plass for at denne skal kunne anerkjennes som almengyldig.

• ---------

.

Tips og råd

Hold barnevernsmyndigheter og andre statlige organer borte fra adopsjonen frem til den direkte private adopsjonen er en rettslig realitet. 

Statens myndigheter har ingen rett til å blande seg bort foreldres adopsjonsplaner og hvem de har kontakt med med sikte på samtykke til adopsjon!

• Myndighetskontakt er først påkrevd når den etablerte direkte private adopsjonen skal behandles av staten med sikte på en offentlig almengjøring ved bevilling til adopsjon.
• -------

.

To hovedgrupper av Direkte adopsjon 

1. Helnorske adopsjoner

• Alle parter er etnisk norske og bor fast i Norge

Hovedtypen og den klassiske adopsjonen, innebærer at barnets foreldre og adoptantene bor i Norge enten de er norske statsborgere eller ikke.

En undergruppe er at barnets foreldre har lovlig og kortvarig opphold i Norge og barnet fødes i Norge.

.

2.  Mikset adopsjon (adopsjonsmix)

• Adoptantene er norske og barnets samtykkeforeldre er utenlandske.

Tre varianter:

V1  Adoptantene adopterer et barn i utlandet med samtykke fra utenlandske foreldre bosatt i utlandet hvor barnet er født og bor fra fødselen av. Adopsjonene skjer med hjemmel i norsk lov; samt utlandets lover og etter Haagkonvensjon 33 og 14. Norsk lov er utenfor den vestlige sfære alltid den strengeste og overordnet når adoptantene har bosted i Norge. En norsk anerkjennelse av en slik adopsjon, kan medføre at adopsjonen rettslig sett ikke anerkjennes i barnets fødeland, men vil etter norsk lov likevel være gyldig i Norge og de fleste andre vestlige land.

V2  De utenlandske foreldrene bor og føder i Norge uten å være norske statsborgere. Barnet vil neppe bli registrert i foreldrenes opprinnelsesstat.

.

Variant 3   Den enkleste adopsjonsmetoden er at en utenlandske gravid kvinne kommer midlertidig til Norge for å føde og bortadoptere sitt barn i kraft av sin adopsjonsrett og ved Direkte privat adopsjon.

• -------

.

Staten hemmeligholder informasjon til foreldre med barn født i Norge!

Statens nettsider om adopsjon har ingen opplysninger til kommende eller blitte foreldre til barn født i Norge. Staten opptrer og informerer som om foreldre ikke har adopsjonsrett, eller ikke vil de skal kjenne til det og bruke sin adopsjonsretten til sitt barns beste.

• Bufetats http://www.bufetat.no/adopsjon/ har kun opplysninger til de som vil ha seg noen foreldres barn til seg som sitt.
• Bufetats hjemmeside innholder ingen opplysninger for de som skal eller har født et barn i Norge. Derfor heller intet om hva adopsjonsretten består i og hvordan den kan brukes.
• Bufetat beskriver altid "adopsjon" utifra hva som er resultatet av en "adopsjon". Etaten kan eller vil ikke gi noen bekrivelse av begrepet "adopsjon" i samband med barn.
• Bufdirs Morten Stephansen og statens "adopsjonsforeninger" forsøker iherdig å skape et falsk inntrykk av at Direkte privat adopsjon er forbudt; samt at det også skal være forbudt for foreldrene å ha kontakt med de personene de vil skal bli deres barns adoptivforeldre.

.

Store norske leksikon gjør det samme som den norske stat: Under- og feilinformerer om adopsjon.

• ---------

.

Mer om Direkte privat adopsjon?

Det er i prinsippet en meget enkle affære å få opprettet.

En Direkte privat adopsjon bygger på en privat avtale mellom barnets foreldre og de barnets foreldre vil skal bli deres barns adoptivforeldre.

Partenes rettshandlinger og adopsjonsavtale kan kreve godkjent som almengyldig av de norske stat i etterkant. Normalt gjøres dette av en domstol i andre vestlige rettssamfunn, men altså ikke i Norge  - utrolig nok.

• Basert på foreldrenes bindende samtykke gjeldende for et barn mer enn 8 uker og adoptantenes bindende aksept. Partene kan ikke ensidig trekke seg fra en slik adopsjonsavtale.
• "Utvalget vil likevel mene at visse krav til samtykket burde fremgått direkte av adopsjonsloven. At et samtykke må være reelt, informert, frivillig og skriftlig, er etter utvalgets mening så sentralt og vesentlig at det bør fremgå direkte av loven."        (Statens adopsjonsutvalg 2009)

Er avtalen (samtykket og aksepten) inngått etter at barnet er 8 uker gammelt. er adopsjonen kvalifisert til å bli allmengyldig bindende for samfunnet.

• Begjæring om bevilling fremmes av adoptantene.
• Foreldrenes adopsjonssamtykke er også en fullmakt til foreldrenes valgte adoptanter til å innlede en sak hvor foreldrenes rettslige status som foreldre skal opphøre.

. 

Staten må ha hjemmel i lov for å nekte allmen anerkjennelse når den få en begjæring om bevilling.

• Staten kan kun nekte adopsjonsbevilling, men ikke pålegge at barnet skal leveres tilbake til fødeforeldrene eller at fødeforeldrene skal overta daglig omsorg.
• Staten har ingen rett til å få opplyst om penger har vært overført mellom partene etter at opplysningsplikten ble tatt ut av adopsjonsloven i 1986. Staten har ikke villet ha noe norsk forbud mot kjøp av og salg av barn for adopsjon.

.

Offentlig anerkjennelser krever fullmakt fra barnets foreldre.

Barnets foreldre gir formelt de avtalte adoptantene sin rettslige fullmakt til å få anerkjent at foreldreskapet  almenrettslig skal opphøre og erstattet med et avtalt annet offentlig godkjent foreldreskap.

• Dette plasserer straffeansvaret til de som skal stå for den offentlige anerkjennelse av en adopsjon hos: Adoptantene.
• Dette elementære forholdet synes selv statens adopsjonsbyråkrater ikke å være kjent med i dag og de siste 20 årene.Eller i værste fall valgt å overse.
• Derfor er det slik at bevillingskravet kun fremmes for offentlige myndigheter av adopantene alene. De har fullmakt til å handle på vegne av barnets foreldre - ikke på vegne av barnet!

.

Merk: Det har aldri vært noe lovkrav at en adopsjon kun skal skje ved bruk av en adopsjonsformidler eller ved noen formidlingsvirksomhet. Staten har ingen hjemmel i lov at formidler skal bruker av noen av partene.

• Derimot har det i Norge vært et forbud mot slik formidlingsvirksomhet siden 1953.
• Adopsjon uten bruk av formidler, har vært en borgerrett for alle myndige foreldre og adoptanter i Norge siden 1917. 
• Staten har et slags "formidlingssystem" for nyblitte mødre som er mer et slags barnevernstiltak/-tilbud hvor moren overlater barnet til det offentlige som siden opptrer som både barnemor og den bortadopterende. - Et meget betenkelig opplegg!
• Adoptertes Landsforening søkte å avklare med staten rammevilkårene for "adopsjonsformidling av norske barn i Norge. Adopsjonsforums Ketil Lehland løp til Dagsavisen og påsto at ALF hadde søkt om å formidle hvite barn fra Tyskland og Polen, og at det var bevis for at ALF var rasistisk. Dagsavisen ga ham en helside om dette - uten å kontakte ALF før oppslaget. Ketil Lehland ble selvsagt politianmeldt.
• ---------

.

Innenlandsadopsjon - uaktuelt i Norge i dag?

• Alt tyder på at det er minst 20.000 kvalifiserte adopsjonsvillige over 25 år i Norge som står klare for en adopsjon av et barn i Norge i form av en Direkte  privat adopsjon. 

• Alt tyder på at det i Norge hvert år fødes over 500 barn  i Norgesom ikke blir adoptert på grunn av manglende informasjon, viten og kunnskap om Direkte privat adopsjon.

• Alt tyder på at norske surrogatmødre ville vært en betydelig realitet om folk kunne og visste mer om adopsjon: Direkte og privat adopsjon.

• Alt tyder på av minst 5% av alle aborter kunne blitt en adopsjon om informasjon, viten og kunnskap om Direkte adopsjon var på det nivået det sømmer seg i et land hvor adopsjon er en borgerrett fora alle kommende og blitte foreldre!

• Direkte Adopsjon gir  en samboende reell mulighet til å adoptere et barn og bli lovlig og gyldig adoptivforeldre! 

• Direkte Adopsjon åpner for legal adopsjon av et barn med utenlandske foreldre uten bruk av norske barnehandlere!  -Les hvordan og hvorfor.

• Direkte Adopsjon kan og bør brukes ved adopterte barns rett til re-adopsjon og så tidlig som mulig.

• Direkte Adopsjon sparer barnet for opphold på barnehjem og ofte skadelig offentlig og oftest skadelig innblanding! Også etter en adopsjon.

• Direkte Adopsjon sparer barnet og foreldrene for "adopsjonsformidler" som faktisk er forbudt å bruke mot barn og foreldre i Norge.

• Direkte Adopsjon gjør ordet "tilkknytningsproblemer" til et meningsløst fremmedord.

• Direkte Adopsjon kan bety lovlig økonomisk støtte og andre verdier til bortadopterende foreldre til en samlet verdi på mange hundre tusen kroner!

• Statens "adopsjonsutvalg" brydde seg ikke om noen gjennomgang av Direkte Adopsjon og nevnte denne grunmleggende adopsjonstypen ikke i det hele tatt!

• Utvalget vil ha bort muligheten til direkte adopsjon av et barn i utlandet og at alle skal bruke "en organisasjon". Utvalget utgir de utenlandske foreldrenes barn for foreldreløse og "ukjente"!

• Utvalget har valgt ikke å ta for seg Direkte Adopsjon i Norge, men kun fokusert på statlige tvangsadopsjon og stebarnsadopsjoner. I svært begrenset grad.

• Direkte adopsjon betyr at barnet kan bo og leve hos adoptantene i måneder og kanskje år før det blir noen "adopsjonssak" for den norske stat og andre offentlige myndigheter!

.

Direkte privat adopsjon med utenlandske foreldre eller enslig mor.

I stedet for å bruke staten barneimportregime og dets "adopsjonsforeninger", kan man i Norge bli adoptivforeldre enkelt og lovlig til barn av utenlandske foreldre når barnet fødes i Norge og adopsjonen lovlig inngås her i landet ved Direkte og privat adopsjon.

• I praksis betyr det at en utenlandsk gravid kvinne besøker Norge på slutten av graviditen for å sikre sitt kommende barn et bedre liv og fremtid som noen nordmenns legale og gagnlige adoptivbarn.

Informasjon om dette får man selvsagt ikke fra statens adopsjonsregime og ei heller fra noen av statens "adopsjonsforeninger" eller norske barnehandlere.

Fra man har fått kontakt med en gravid utenlandsk myndig kvinne som ønsker og vil slik adopsjon for sitt kommende barn, til de norske adopsjonsvillige har barnet boende i sitt hjem og under sin omsorg, kan det ta noen få måneder.

• Dette viser potensialet og muligheten ved Direkte privat adopsjon!
• -------

.

Åpen adopsjon

Helt siden innføringen av adopsjonsinstituttet har åpen adopsjon vært utgangspunktet. Kontakt mellom den adopterte og dennes opprinnelige/"egentlige" foreldre skulle ikke by på problemer så lenge alle parter var bevisst på hva adopsjon innebar.

• Etter at sterk adopsjon ble en mulighet til tillegg til svak adopsjon, pluss av visse former for adopsjonformidling tok til, ble det gitt adgang til "anonym adopsjon". Partene måtte være enige om "anonym adopsjon" og dermed bruke mellommenn. En mellom man er ikke noen "adopsjonsformidler".
• Adopsjonsloven fikk en slik bestemmelse som skulle føre til avtalt anonymitet mellom barnets foreldre og dets adoptanter.

Hvordan dette i løpet av 1980-årene kan ha blitt snudd til et slags "lovprinsipp" om at det skal være anonymitet mellom opprinnelige foreldre og det bortadopterte barnet, må vel tilskrives statens "adopsjonsforeninger".

• Direkte adopsjon bygger i utgangspunktet på ingen anonymitet mellom opprinnelige foreldre og det bortadopterte barnet, men at det kan avtales at partene skal være anonyme for hverandre. Partene = barnets foreldre og dets adoptanter.

Det er absurd at man i Norge i 2010 har en diskusjon om "åpen adopsjon" ved tvangsadopsjon som om det må noen lovendring til for at så skal kunne skje.

• Tvangsadopsjoner kan ofte være slik at barnet og dets foreldre bør ha avtalte samværsrett; hvilket Stortinget går inn for.

.

Sagt av "fagfolk"?

En hemmmelig "adopsjonsprofessor"?

Ellen Mortensen, professor, UiB skriver om foreldresamtykke til adopsjon i BT i 2007:

"Adopsjonsloven gir i regelen ikke det biologiske opphavet adgang til å godkjenne potensielle adoptivforeldre."

• Jo, så langt deres godkjenningskomptanse rekker. Foreldrene (ikke "det biologiske opphavet" har rett til å nekte enhver staten ville godkjent som deres barns adoptivforeldre.

"Dette forkommer meg noe absurd, like absurd som at Holt bør måtte innhente godkjenning fra samborens (anonyme?) sæddonor for å kunne adoptere det barnet som hun de facto yter omsorg for i hverdagen."

• En mannlig sædgiver har gitt samtykke til å være et kommende barns biologiske far, men ikke samtykke til at barnet skal kunne adopteres av en annen mann eller kvinne!
• --------

.  

Fremgangsmåte ved Direkte/privat adopsjon.

For første gang gis det i Norge en allmen  opplysninger om hvordan en Direkt  ogprivat adopsjon kan komme i stand.  Gratis til og med. Med full respekt for privatlivets fred og i tråd med myndige borgeres rettigheter i Norge.

• I bunn og grunn er Direkte privat adopsjon en enkel affære både for barnets foreldre som vil bruke sin adopsjonsrett og de som er villige til å adoptere dette barnet.
• Utgangspunktet er "åpen adopsjon", men også "anonym adopsjon" kan ordnes slik adopsjonsloven er åpen for - uten hinder av forvaltningsloven.

.

Verd å merke seg

Når det dreier seg om noe så viktig som en barneovertagelse ved at barnets foreldre overdrar barnet til noen de vil skal bli barnets adoptivforeldre, sier det seg selv at partene trenger kunnskap og viten om hvordan dette gjøres. Også viten om hvilke forskjellige måter og ordninger som en slik overdragelsesprosess kan skje på.

All adopsjonshistorie synes å vise at "selvgjort er velgjort" også når det kommer til adopsjon. De voksnes personlige engasjement og ansvarsutøvelse med et bestemt barn i sentrum, gir et annet resultat enn det adopsjonsprosessene knyttet til statens barneimport kan gi.

I dagens Norge er det enkelt både for de som har adopsjonsrett; kommende foreldre eller blitte foreldre over 18 år, og adopsjonsvillige over 25 år som får en slik rett av barnets foreldre. Internett og gode kontaktnett kan enkelt brukes til å etablere de nøvendige kontaktene. "Adopsjonsformidler" er mer unøvendige å bruke i dag enn i 1953 da lovforbudet om dette kom.

Siden 1986 har det ikke vært noen form for opplysningsplikt til myndighetene om pengeoverføringer mellom partene. Kostnadenspørsmålene ved Direkte/privat adopsjon er noe man skal ta på alvor, og i prinsippet er må man forvente at slike kostnader dekkes av de som vil ha barnet overført til seg som sitt adoptivbarn.

Det formelle almengyldige kan enkelt være på plass før barnet har fyllt 6 måneder - også når barnet har bodd hos sine adoptanter fra fødselen av.

• Med lovlig og gyldig foreldresamtykke, må staten ha hjemmel i lov for å nekte adopsjonsbevilling.
• ---------

.

Den store utfordringen ved Direkte privat adopsjon  

To hovedtyper Direkte privat adopsjon

 

.

Direkte adopsjon omfatter alle adopsjonsvillige som har Norge som bostedsland.

Direkte adopsjon er en mulighet for alle som er blitt eller blir foreldre i Norge.

Direkte adopsjon bygger på legale rettshandlinger mellom barnets foreldre og de foreldrene barnet ønsker skal bli barnets adoptivforeldre. Norsk avtalelov gjelder.

Begge typer bygger på at barnets foreldre bruker sin adopsjonsrett i Norge og at adoptantene er bosatt i Norge.

• --------

A-typen  m/ norske foreldre:

• Helnorsk adopsjon

Den kjente typen er adopsjon av barn i Norge med norske foreldre. (Egen temaside)

• Denne omfatter også norsk mor og faren er utenlandsk.
• Denne omfatter den private "stebarnsadopsjonen" som er en slags halv-adopsjon.

.

B-typen m/utenlandske foreldre

• 3 varianter "adopsjonsmix"

Den nesten ukjente typen er:  Adopsjon av barn i Norge med utenlandske foreldre.

Partenes statsborgerskap har ingen betydning.

• Noe statlig forhåndssamtykke er det ikke lov for staten å kreve.
• Alt bygger på grunnleggende privatrettslige avtaler og borgerrettigheter forøvrig.
• .------

. 

Statens adopsjonsutvalg om Direkte adopsjon.

 I NOU Adopsjon - barnets beste står å lese:

"Adopsjonsloven § 7 er innholdsmessig lik § 6 i lov om adoption fra 1917. At foreldrenes samtykke er en forutsetning for adopsjon fremgår også av Haagkonvensjonen artikkel 4. Her heter det at adopsjon bare kan finne sted når myndighetene:

«c) have ensured that

(Uthevet her)

. 

Utvalget skriver lite om dette, men peker på:

"Utvalget vil likevel mene at visse krav til samtykket burde fremgått direkte av adopsjonsloven. At et samtykke må være reelt, informert, frivillig og skriftlig, er etter utvalgets mening så sentralt og vesentlig at det bør fremgå direkte av loven. At slike krav bare er underforstått og fremgår av de skjemaer som i praksis benyttes, er etter utvalgets mening ikke tilstrekkelig når det gjelder et samtykke med så omfattende, endelige og alvorlige konsekvenser som det et samtykke til å bortadoptere sitt barn har."

• Dette viser at den norske stat siden 1945 ikke vil at almenheten skal kjenne mye til den Direkte private adopsjonen.
• -----------

.

Feilinformatører/løgnere om Direkte adopsjon/privat adopsjon:

• Staten og dens nettsider om adopsjon er værstingen. Staten har bevisst valgt å svikte sin opplysningeplikt når det kommer til adopsjon.

Adopsjonsforum arbeider for at foreldre ikke skal ha adopsjonsrett; samt at barn som adopteres ikke skal ha ubetinget rett til opplysninger om sine opprinnelige foreldre.

• www.onskebarn.no
• www.barnimagen.no
• www.doktoronline.no
• NRK

Disse sistnevnte har i grunnen rett til å lyve så mye de vil, og gjør det når det kommer til adopsjon.

.

Fortiere om Direkte adopsjon/privat adopsjon:

Barne- og likestillingsdepartementet

Bufdir og Bufetat

Regjeringens såkalte "adopsjonsutvalg" av 2009

Nettstedet www.ung.no/adopsjon

• Disse har en selvstendig plikt til å ikke unndra informasjon av politisk motiverte grunner eller andre utenforliggende årsaker, men har valgt å svikte sine lovfestede plikter og oppgaver i et omfang man ikke skulle tro var mulig i et rettssamfunn med en påstått "rettsstat".

.

Norsk presse

Norsk presses dekning av adopsjon har utmerket seg særdeles negativt om sitt forhold til det norske grunnleggende adopsjonsinsituttet. Manglende vilje til kritisk søkelys på statens adopsjonsregime og den praksis/vikrsomhet, har vært påfallende siden 1945.

• De har bare tilnærmet seg adopsjon sett fra de her i landet som vil ta til seg noen foreldres barn til seg som sitt.
• Pressen har aldri skrevet at alle foreldre har adopsjonsrett og om hvordan den kan/skal brukes.
• De siste tiår har de fremstilt kjøp av påstått fargede utenlandske foreldreløse barn som den eneste private formen for adopsjon.
• Bidratt til at den norske adopsjonsrasismen er blitt en helt naturlig sosial og kulturell norm i det norske samfunn.

Nettstedet www.adopsjonsinsituttet.no har allerede første året vist å ha en betydelig påvirkning mot et mer etterettelig forhold til adopsjon blant norske redaktører og journalister.

• -------

.

Hvilke lover bør man ha god innsikt i?

Adopsjonsloven, straffeloven, avtaleloven og forvaltningsloven utgjør samlet sett rettsgrunnnlaget for enhver Direkte privat adopsjon og annen adopsjon. Siden det er adoptantene som skal ha fullmakt til å fremme bevillingssaken, bør de ha god kunnskap og viten hva det innebærer av personlig ansvar.

•  Statlige tvangsadopsjon er eneste unntak da den bygger på barnevernsloven.

.

Man bør kjenne til statens mulighet og hjemmel for å nekte offentlig anerkjennelse av en Direkte privat adopsjon. Staten har hjemmel og plikt til å nekte offentlig anerkjennelse:

• Når det ikke er dokumentert/bevist at lovens mange vilkår ikke er oppfylt.
• Når det er grunn til mistanke om at adopsjonen kan være omfattet av et straffebud.
• Når det kan antas at adopsjonen ikke vil bli til gagn for barnet.
• ---------

.

Kvalifiserte adoptanter

Den norske stat har valgt et adopsjonsregime som bygger på at adoptantene i realiteten er ukvalifiserte, uvitende og personlig uten personlig ansvar.

• Direkte privat adopsjon fordrer adoptanter som er kvalifisert, personlig ansvarlige og har grunnleggende kunnskap om adopsjon.

.

Kvalifiserte foreldre

Foreldre som velger å bruke sin adopsjonsrett, bør vite hva det innebærer og krever både rettslig og personlig.  Det samme kan sies om kvinner som vil bruke sin abortrett eller inngå ekteskap.

• Direkte privat adopsjon fordrer adoptanter som barnets foreldre kan og vil stole på. Foreldrene har et stort personlig ansvar for dette.
• --------

.

Statens og regjeringens absurde forhold til adopsjonsinstituttet.

Enhver adopsjon skal og må bygge på et lovlig og gyldig samtykke til adopsjon. Det vet staten og har gjort det siden 1917. Staten har ingen hjemmel i lov til å gi norsk offentlig anerkjenne av noen adopsjon hvor samtykket mangler eller ikke er lovlig og gyldig!

Er foreldrene i live og ikke etter loven ansett å være forsvunnet, kreves lovlig og gyldig samtykke fra barnets foreldre.

• Har det offentlige lovlig overtatt foreldresansvaret, er det det offentlige som har samtykkeretten. Det er grunnlaget for tvangsadopsjonen.

Samtykkekravet ved adopsjon er klinkende klart, ufravikelig og uten unntak.  Det er mange forhold som må kontrolleres og vurderes for å kunne avgjøre om et samtykke er av den lovlige og gyldige sorten.

• En høyesterettsdom avgjorde av grensen var svært streng. En dom staten aldri etter 1945 har likt. Spesielt i forbindelse med den norske stats organiserte barneimport; som staten helt ulovlig har valgt å se bortifra alle samtykke krav etter norsk lov.
• Staten har på sine nettsider om adopsjon, gitt utrykk for at knappe 1% av alle de adopsjonene staten gir offentlig anerkjennelse i Norge, omfattes av noe samtykkekrav. Denne ene prosenten har staten sogar valgt å kalle *"samtykkeadopsjon"; hvilket bare kan tolkes at staten anser at de øvrige 99 "adopsjonene" staten gir norsk anerkjennelse ikke har noe samtykke i det hele tatt.

Denne særnorsk holdningen til enhver adopsjonssamtykkekrav, er en direkte arv fra nazistatens adopsjonspraksis. Det var nazistaten som begynte med denne adopsjonsformen som gikk brutalt og hardt utover noen hundretusener av foreldre og barn i Europa.

.