STEBARNSADOPSJON

• En ønskelig av-art av adopsjonsinstituttet?
• En avart av Direkte privat adopsjon

 

Hvert år berøres ca. 2000  nye borgere i Norge av en stebarnsadopsjon! 

.

• En avart av Direkte privat adopsjon

• "Adopsjonen" som egentlig ikke er noen adopsjon.

• En slags "halvadopsjon" hvor en far byttes ut med morens nye partner/ektefelle.  (Ca. 95%)

• En slags "barnerapping" barnets far oftest ikke lett kan forsvare seg mot.

• En mulighet for en far å miste sitt barn til en "medmor", slik at barnet går fra å ha en mor og far til: To mødre.

• Stebarnsadopsjon innbærer oftest at barnet får en adoptivfar, og ytterst sjeldent en adoptivmor.

• Hundrevis og kanskje tusener av norske eller utenlandske fedre har mistet sitt barn i en såkalt "stebarnsadopsjon"!

. 

Noen informasjon om stebarnsadopsjoner er det lite av i Norge selv om det er den adopsjonstypen flest norske barn rammes av.  Igjen mer eller mindre ulovlig, takket være statens adopsjonsregime.

Det har krevd mye arbeid og anstrengelser for å lage denne hjemmesiden om stebarns-adopsjon. Så mye at statens eget "adopsjonutvalg" ikke engang forsøkte!

.

En uttalelse: " Fetteren min ble adoptert av stefaren sin da han fyllte 20 år dvs nådde myndighetsalderen. Da trengte ikke den biologiske faren hans skrive under adopsjonspapirene, han kunne gjøre det sjøl."

• Her ser hvor "grumsete" Bufdir opptrer i forhold til loven.

.

Rettslig status.

Stebarnsadopsjon er en spesiell form for Direkte privat adopsjon. Les mer om dette på temasiden "Direkte adopsjon".

• Stebarnsadopsjon er også en vanlig form for surrogat-adopsjon hvor det på forhånd er avtalt at fødemoren skal erstattes med en gift mor fordi ektefellens sæd er gitt og gir sitt samtykke til adopsjon.
• --------

.

Stebarnsadopsjonens opprinnelige sterke begrunnelse

I tidligere tider var det ofte slik at en ektemann/familieforsørger omkom og etterlot seg en gravid enke ellet mor til et lite barn.  Enken kunne da inngå et nytt ekteskap for å sikre seg og barnet en forsørger. Det farløse barnet vokste opp med en stefar som det eldste barnet i familien. Barnet fikk ofte halssøsken.

• Etter en tid var det naturlig at stefaren ble betraktet og spilte en rolle som barnets avdøde far.
• Stefaren fikk da med samtykke fra barnets mor - faren var død - anledning til å adoptere barnet.

Det opprinnelige begrepet "stefar" og "stemor" var knyttet til at noen overtok den døde farens eller morens plass.

.

Stebarnsadopsjonens stadig svakere begrunnelser

På 1970-tallet ble det mer vanlig med enslige mødre og skilte mødre. Enslige mødre og skilte mødre begynte også å inngå nye ekteskap. Det spesielle var at barnet hadde en far selv om enslige mødre ofte unnlot å bidra til at barnet fikk en far. 

• Fra 1957 ble det ikke tillatt å gi offentlig anerkjennelse av noen stebarnsadopsjon om ikke fødefarens farskap først var rettslig fastslått. Dette har statens adopsjonsregime brydd seg lite om siden 1957.

Den norske stats adopsjonsregime "overkjørte" barnefaren stadig oftere og grovere når morens nye ektemann eller "partner" ville stebarnsadopsjon.

Staten opprettholdt en praksis som om barnets far var død, ved å la moren ha samtykkeretten, mens faren ikke fikk det. Den foreldren barnet rettslig skulle skilles fra ved "adopsjon" var i realiteten fratatt samtykkeretten, mens den foreldren barnet ikke skulle skilles fra, fikk den.

• Denne absurditeten har Stortinget ikke noen gang brydd seg om å se på. Ei heller de famøse "adopsonsutvalget" av 2009.

Stebarnsadopsjon er i dag i realiteten en anledning for moren til å bestemme selv hvem hun vil skal være barnets far, mens barnefedrene omtrent ikke har noe de skal ha sagt.

• Fedre kan altså bli barnløse hvis de ikke passer på og tar en stor kamp med barnemoren og hennes mannlige allierte; det statlige adopsjonregimet inkludert.
• Det er enklere for en far å få overført både foreldreansvar og daglig omsorgsansvar til seg fra barnemoren enn å forhindre å bli barnetaper i en stebarnsadopsjon!

Det paradoksale er at morens nye mann og ønsket adoptivfar, ofte blir lurt på et barn av moren og av den norske stat!. Motivet er ofte økonomisk ved å skaffe barnet og moren barnebidrag eller gjøre barnet til en betydelig arving. Dør det adopterte barnet først, trer moren inn som arving.

Litt historikk om antall og andel 

"Disse resultater understreker at bakgrunnen for adopsjoner av stebarn er vesensforskjellig fra de forhold som ligger til grunn for andre adopsjoner." (SSB/1966)

.

Å sammenlikne 1965 og 2005 gir en pekepinn på hvor stebarnsadopsjonen står i Norge.

1965 var det 340 stebarnsadopsjoner:

• Staten lot 40 bli adoptert som ikke lenger var "barn" i lovens forstand.
• Av de adopterte ble 41 prosent adoptert av stefedre eller stemødre,¨den alt overveiende del av stefedre.
• 45% av barna var født i ekteskap
• 43% av barna var 12 år eller eldre.

.

29 ble i 1965 tatt fra Syd-Korea for adopsjon i Norge (importadopterte)

• Gjennomsnittlig var det i perioden 1966 til 1970:  309 stebarnsadopterte og 83 importadopterte

.

2005 var det 139 stebarnsadopsjoner:

• Staten lot 78 bli adoptert som ikke lenger var "barn" i lovens forstand.
• Av de adopterte ble ca 75% adoptert av stefedre eller stemødre; den alt overveiende del av stefedre.
• Tall på barn født i ekteskap er ikke lengre mulig å finne.
• Nesten 80% var 12 år eller eldre 

.

704 ble i 2005 tatt fra fjerne land for adopsjon i Norge (importadopterte)

• Gjennomsnittlig var det i perioden 2001 til 2005:  143 stebarnsadopterte og 721 importadopterte.
• -------

Stebarnsadopsjon anno 2010  

Foretaket Adopsjonsinstituttet har fått svært mange forespørsler om stebarnsadopsjon. Spesielt fra opprinnelige foreldre og nyblitte adoptivfedre og slike som lurer på om de skal gå inn for en stebarnsadopsjon.

• De alvorligste henvendelse kommer fra fedre som er blitt frarøvet sitt sønn eller datter fordi den norske stat ikke har gjort adopsjonsjobben sin.
• Også alvorlig er det at en del er blitt lurt til å bli "adoptivfar" bare for at det adopterte "barnet" og dennes mor skulle skaffe seg en økonomisk vinning.

Stebarnsadopsjon anno 2010 har også en klar surrogat-funksjon som helt lovlig kan gjennomføres i Norge på linje med Direkte adopsjon. .Heladopsjon kan også lett ha samme funksjon.

.

Det er skremmende å se hvor dårlige, ugyldige og ulovlige disse statsgodkjente stebarnsadopsjonene er. Spesielt de som er blitt til etter 1980. Problemene for både den stebarnsadopterte og opprinnelige faren eller adoptivfaren kan være enorme og nesten ikke til å holde ut for de som rammes hardest at statens adopsjonsregime.

• Den nye loven om at en mor kan bli adoptivmor til en mor førstnevnte har inngått ekteskap med, vitner om en holdning til adopsjon og stebarnsadopsjon som umulig kan være forankret i noen bevisst og klar politisk gjennomtenkning elller kunnskap om adopsjon.

En årsak til elendigheten er at den norske stat siden 1956 har gitt blaffen i statens ansvar for å sikre alle barn født i Norge en rettslig far. Staten har latt mødre få slippe å oppgi barnets far eller bidra til å få fastslått dette, med den følge at det ved adopsjon etter loven skal fastslås hvem barnet far er før staten kan behandle et adopsjonskrav. Det gir den norske stat stort sett blaffen i.

• En sterk talsmann for dette er departementets Tove G. Smith som skriftlig har bestemt at barnelovens foreldreskap-sikring oppfylles av staten ved å la barnet får adoptivforeldre! Vel, med unntak av slike som Volden og Sikander.

.

Stebarnsadopsjon er i realiteten en slags "barnefordelingssak" hvor det avgjøres hvem av to mannspersoner som skal være eller bli barnets rettslige far.

• Avgjørelsen gjøres i hovedsak av barnets mor og den mann moren vil skal være barnets rettslige far!

Den formelle avgjørelsen skjer ikke ved domstolen som i vanlige barnefordelingssaker, men av en eller annen anonym statlig saksbehandler som ofte ikke gjør sine plikter og oppgave slik loven krever.

• Fedre som vil unngå å miste en sønn eller datter, står så svakt at han må gå til rettssak først etter at staten har gjort faren barnløs!

På adopsjonsfeltet er jo det ikke noe nytt fra statens side.

• Stebarnsadopsjon er langt på vei en statsgitt rett til mødre om selv å bestemme hvem de vil skal få være barnets rettslige far eller "medmor".  Et "rettsordning" den norske sosialiststat selv har laget og støtter helt og fullt.
• ------

.

Er stebarnsadopsjon til gagn for barnet og andre berørte?

Hvem kan gi svaret på det?

Hvorfor er det ikke søkt å få frem svar på dette?

Er det rart at så mye går galt når den norske stats adopsjonsmyndighet ikke vil vite og skaffe seg slik kunnskap?

• Her skal presenteres en del kjente problemer og utfordringer for berørte av en stebarnsadopsjon.
• Send gjerne inn mails om stebarnsadopsjon ved bruk av "Kontakt oss"!

Foretaket Adopsjonsinstituttet forsvarer bare stebarnsadopsjoner av den rette sort og bygget på det rette grunnlag!

• ---------

.

Statens ulovlige stebarnsadopsjoner av voksne

Foretaket Adopsjonsintsituttet får stadig mer informasjon om fedre som opplever at den norske stat tar fra dem en voksen sønn eller datter, og lar en annen mann barnemoren har giftet seg med bli offentlig anerkjent som far.

• Adopsjonsloven åpner ikke for noe slikt, så dette er ren makt- og myndighetsmisbruk fra den norske stats side.
• Adopsjon kan bare skje innenfor de rammer som gjelder for norsk lov. Dette er faktisk positivt bestemt.

.

En far med en 30 år gammel sønn Bufetat vil ta fra faren, oppheve farskapet til, gjøre arvingløs og gi til en mann vedå gi statens bevilling til stebarnsadopsjon, er selvsagt fortvilet og frustrert over å måtte finne seg i et slikt statlig makt- og myndighetsmisbruk.

Bufetats begrunnelse for denne ulovligheten er: :"Adopsjonsloven forbyr ikke voksenadopsjon".

• Adopsjonsloven bygger på prinsippet om positivt bestemte vilkår som må oppfylles for at en adopsjon skal kunne offentlig anerkjennes som lovlig og gyldig i Norge. Slik har det vært siden 1917.

Bufetat mener de kan dele ut adopsjonsbevillinger og utgi dette som en offentlig anerkjennebar adopsjon om staten holder seg innenfor rammene av det som ikke er forbudt i adoopsjonsloven!

Adopsjonslovens har ingen forbud mot kjøp av barn, mot handel med barn, mot dokumentfalsk, mot falsk familiestand, mot korrupsjon og heller ikke mot statlig makt- og myndighetsmisbruk. I følge Bufetats rettsprinsipp, kan staten derfor bi noen beviling til adopsjon om adopsjonsloven ikke har noe forbud som skal tilsi at Butat skal nekte bevilling!

• Det er bra at statens hemmeligholdte adopsjonsprinsipper og ulovligheter kommer for dagen.

.

Helt siden 1960-tallet og med rettslinjer tilbake til 1917, fastslo jussiganten Carl Jakob Arnholm at gjeldende rettsprinsipp var en adopsjon bare kunne gis offentlig anerkjennelse om lovens vilkår var oppfyllt. I sin siste bok om Familierett, skrev Arnholm for å begrense temaet adopsjon at: "Det er tenkelige, og knapt det, at bevilling gis om lovens vilkår ikke er oppfyllt."

•  Lovens vilkår var mange fler enn det man kan lese i adopsjonsloven alene; selv det klarte regjeringen Stoltenbergs "adopsjonsutvalg" også å forstå.

Hvorfor Bufetat behandler saker om bevilling til stebarnsadopsjon og ikke det overordnede Bufdir, er uforståelig, men forståelig fordi det ikke dreier seg om noen lovlig adopsjon. Staten har det med å la de underliggende organene stå for ulovligheter på områder staten selv vet at den er på meget tynn is.

.  

Et råd

Når staten vil begå makt- og myndighetsmisbruk på adopsjonsfeltet, er det lite ofrene kan gjøre for å forhindre å bli offer for slikt.

De som får en negativ føling med en slik statspraksis, bør bestride at staten har hjemmel til å gi bevilling, og begrunne dette med at adopsjonsretten tillater ikke adopsjon av voksne. Så fremmer man en klage til klageorganet med å anføre samme grunnlag, og når det ikke virker, så tar man saken inn for domstolen.

Noen har spurt om en statlig adopsjonsbevilling som etter loven er ulovlig for staten å utstede, må ansees som et statlig produsert falsk dokument. Noen har lurt på om statens "adopsjonshandlinger" i slike tilfeller ikke også kan rammes av straffelovens § 215. 

• Den, som av staten mister et barn ved en illegal adopsjon, kan i mange tilfeller vært offer for slikt. Også når det dreier seg om stebarnsadopsjon og/eller voksenadopsjon.  

.

Regjeringen og Lysbakken varsler om fler statlig godkjente ulovlige adopsjoner.

Da staten omsider reagerte på at barn født av utenlandske mødre i USA var påført en falsk familiestand i statens folkregister, gikk det ikke lang tid for SV, Lysbakken og regjeringen erklærte å tilby disse ulovlige stebarnsadopsjoner.

Det kan staten gjøre fordi adopsjoner ikke er en oppgave for domstolen, men av en norsk statsmakt som utnytter at barna og deres utenlandske mødres muligheter til å sikre sine partsrettigheter og bruke norske domstoler.

.