
Norsk adopsjonsrasisme - en statsbevart hemmeligholdt skam!
- Lar staten fargede nordmenn få adoptere et" hvitt" barn fra utlandet eller i Norge?
- Formidler Adopsjonsforum fargede nordmenn "hvite" barn med sikte på adopsjon?
- Har våre nye fargede landsmenn samme rett til å adoptere et utenlandsk barn som "hvite" nordmenn?
.
.
-
Den eneste nettsiden i Norge som avdekker den norske rasistiske adopsjonspraksis!
-
Den eneste nettsiden i Norge som tar tak i et tabu som hvert år krever liv og enorme lidelser for ikkehvite i Norge og i de land de et blitt tatt fra.
-
Den eneste nettsiden i Norge som viser hva som må gjøres for å vi skal få et ikkerasistisk adopsjonsregime og - praksis.
-
-------
.
Tillater adopsjonsloven etnisk adopsjonsmix?
Loven er helt klar om dette:
"§ 13, Ved adopsjonen får adoptivbarnet og dets livsarvinger samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn, om ikke annet følger av § 14 eller annen lov."
- Bestemmelsen er av avgjørende betydning for hva som kan ansees "til gagn for barnet" eller "barnets beste".
- Bestemmelsen gir et meget konkret og klart innhold.
Refereansen til "som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn", definerer en rettighet for barnet som må sikres ved adopsjonen. En rettighet som skal være en rettslig realitet fra dag en.
Adoptivforeldrene i Norge har brukt bestemmelsen til å sikre seg selv rettigheter som rett til skattefradrag, rett til barnetrygd, rett til visse forsikringer og rett til en fødselsattest som viser at adoptivforeldrene er adoptivbarnets fødeforeldre.
- De har også brukt bestemmelsen til å få staten til å utstedet fødselsattest på barnet som viser at adoptivforeldrene er deres egnefødte.
.
Hva innebærer bestemmelsen for barn noen krever bevilling for?
Den norske stats adopsjonsregime er slik at den nyfødte eller lille barnet selv, må passe på sine rettigheter når staten behandler en sak om adopsjonsbevilling eller norsk anerkjennelse av en utenlandsk adopsjon. Det er som om staten mener at 3 måneder gamle babyer er i stand til å hevde sine rettighter overfor staten og bevillingskreverne.
-
Bestemmelsen tilsier at barnet utseendemessig og helsemessig skal sikres samme rettsstilling som om det var adoptivforeldrenes egenfødte.
Hvilke rettskrenkelser på det menneskelige, sosiale, økonomiske og rettslige plan er det adoptivforeldrenes egnefødte barn naturlig nok IKKE ville vært rammet av?
- Ville hvite adoptivforeldres egnefødte barn blitt rammet av rasisme i Norge og de rettskrenkelser rasisme medfører?
- Ville to adoptivforeldres egnefødte hatt en annen hudfarge enn den hudfargen barnet som er aktuell for adopsjon har?
- Ville to adoptivforeldres egnefødt hatt medfødte helsplager enn de medfødte helsplagene barnet som er aktuell for adopsjon har?
Adopsjonslovens § 13 bestemmer selv et unntak, og det er knyttet til barnets religøse tilhørighet ved den krevde adopsjonen. Jfr. § 14 som statens adopsjonsregime også gir blaffen i eller det aktuelle barnet ikke selv kan påvirke.
- Bestemmelsen må ha særlig stor betydning om adopsjonskreverne allerede har et egetfødt barn.
Bestemmelsen blir for stor del oppfyllt for barn som er av samme hudfarge og etniske tilhørighet som de som vil bli barnets adoptivforeldre når det kommer til hudfarge og religiøse tilhørighet når barnets foreldre er av slik sett like adoptantene.
- Naturen har gjort det til en naturrett at egnefødte har en hudfarge, rase og etnisk tilhørighet som gir et bestemt resultat. Dette gir barnet rettighter som gjelder for alle egnefødte barn - verden over.
- Direkte adopsjon basert i foreldrene samtykke, gir også vanligvis et slikt resultat: at det bortadopterte barnet kan tas for å være adoptantene egnefødte barn.
Viser ikke dette at den norske stats barneimportregime og dens aktører driver en rasistisk virksomhet som til og med etter adopsjonsloven må defineres som det?
-
-------
.
Andre reelle forhold
Ville man tillatt at noen utenlandsk "adopsjonsformidler" tok norske barn ut av Norge for et liv som "adoptert" i et land langt fra Norge og den vestlige kultur?
- Ville man tillatt Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt å gjøre i Norge det de i all hemmelighet gjør i land langt fra Norge overfor fargede foreldres barn?
- Er det ikke adopsjonsrasisme når barn og foredre i Norge får adopsjoner i henhold til Norsk lov og de fargede foreldre og barn i utlandet ikke får det samme?
- Møter de ny norske fargede borgerne av rasisme når de vil adoptere et barn i landet de flyttet fra?
- Er internasjonale "adopsjoner" et resultat av "white power"?
Merk:
De som ikke kjenner og forstår det norske og vestlige verdens adopsjonsinstitutt, har omtrent ingen forutsetninger for å se, forstå og forklare eksistensen av norsk og vestlig adopsjonsrasisme.
De som kun kjenner til hvordan man kan bli "adoptivforeldre" til noen utenlandske fargede foreldres barn i et land langt fra Norge, kan mer eller mindre ubevisst være medvirkende og dypt involvert i et norsk rasistisk adopsjonssystem som følge av manglende riktige og nødvendig referanserammer.
.
OBS:
De fleste fargede "utenlandsadopterte" barn og unge som er drept eller har begått selvmord eller nesten gått til grunne i Norge, skylles det rasistiske statlige barneimportregime som ble etablert av staten i 1969 og fikk utvikle seg fritt deretter.
I forbindelse med adopsjon må man være forberedt på at det kan komme reaksjoner på barnets hudfarge og utseende. Det er imidlertid ingen undersøkelser som viser at adopterte barn med mørkere hud, eller som i større grad er ulike sine foreldre, er mer utsatt for rasisme.
-
Allerede i 1950-årene, var det helt klart at hvites "adopsjon" av fargede barn som regel var en katastrofe for barna. De norske stat kjenner til dette, og lyver ved sin henvisning til "ingen undersøkelser".
Den norske rasistiske statsfinansierte "adopsjonsforskningen" har i følge forskningslederen Monica Dalen vist at: "Det går bra med de fleste fargede adopterte unge i Norge."
- Norsk adopsjonslov har alltid hatt som lovkrav at enhver adopsjon av et barn (uansett rase, hudfarge, etniske opprinnelse og nasjonalitet) bare kan være lovlig når: "Adopsjonsbevilling må bare gis når det kan antas at adopsjonen vil bli til gagn for barnet."
- Når mer enn hver 4. utenlandsfødte "adopterte" i Norge ikke har fått adopsjoner som oppfyller dette lovkravet, viser det at de utenlandsfødte adopterte i Norge er offer for norsk adopsjonsrasisme.
- Når det store flertallet utenlandsfødte "adopterte" i Norge ikke har fått adopsjoner som oppfyller adopsjonslovens krav om rett til opplysninger om sine opprinnelige foreldre, viser det ennå sterkere at de er offer for norsk adopsjonsrasisme.
.
De hvite nordmenns adopsjonsmakt - et moralsk taushetsbelagt problem.
En klassisk og vanlig moralsk problemstilling ved den norske barneimporten er denne som enhver seriøs og ansvarlig "adopsjonsformidler" skal kjenne meget godt til, men som de norske sådanne tier fullstendig om:
Første del:
Noen fattige unge foreldre får et sykt barn som trenger jevnlig medisiner for å overleve. Medisinene koster mange ganger det familien trenger for å overleve. Foreldrene vil gjerne beholde barnet, men det betyr barnets død - i mangelen av penger til nødvendige medisiner.
Så dukker eksempelvis Adopsjonsforum opp som søker i landet etter barn de kan få levert til sine medlemmer i Norge. Fra norsk side er det villighet til å bruke flere hundre tusen kroner av medlemmenes og skattebetalernes penger for å at medlemmenes barnebehov skal dekkes.
Barnets foreldre har to valg: Enten la barnet gå inn i systemet til Adopsjonsforum og dermed bli sikret nødvendige daglige medisiner - eller se barnet sitt sakte dø. Medlemmene i Adopsjonsforum vil ikke at penger skal gå til annet enn oppfyllelse av medlemmenes barnekrav eller barneønsker.
Medlemmene i Adopsjonsforum gjør et moralsk valg: De er villige til å la barnet dø om foreldrene ikke lar barnet bli adoptert til de som vil bruke enormt med penger for å få tatt barnet til seg som sitt.
Realiteten er denne: Foreldrene kunne fortsatt å være barnets foreldre om 5% av de penger som ble brukt fra norsk side på å få barnet tatt fra foreldrene i stedet ble gitt til å sikre barnet medisiner. - Et helt liv.
Nei, det er mye enklere å lukke øynene for dette ved å utgi dette barnet for å være "foreldreløst" eller et barn "barnets foreldre ikke kunne ta hånd om", slik den norske stat og dens "adopsjonsforeninger" ynder å gjøre. Det er enklere å si at "dette barnet trenger et hjem" fremfor å si at foreldrene trenger en håndfull penger til medisiner. Kanskje det enkleste er å si at "barnet ble funnet på en trapp"?
- Med tanke på alle de utenlandske adopsjonene som kunne vært unngått om man fra norsk side heller brukte skattebetalernes penger på det foreldrene trengte for å holde liv i sitt eller sine barn, kan man ikke unngå å få øynene opp for hvor umenneskelig og kynisk den norske stats barneimportsystem i virkeligheten er.
- Er det dette signalet Norge og nordmenn gir til fortvilte fattige foreldre i den fattige del av verden? "Gi oss ungen din slik vi vil, ellers så lar vi ungen din dø. Våre penger skal gå til å skaffe oss barn for adopsjon - ikke til noe annet."
- Hva er så moralsk og etisk høyverdig med det statens "godkjente adopsjonsforeninger" bedriver?
- Skal Adopsjonsforum har æren for å være skaperen av den norske adopsjonsrasismen?
.
Tilfellets andre del:
Den voksenblitte utenlandsfødte "adopterte" klarer mot alle odds å finne ut identiteten til sine utenlandske foreldre som staten sier ikke å har sørget for å ha noen opplysninger om. Den voksen blitte reiser til fødelandet for å treffe disse menneskene som "ga bort barnet for adopsjon".
De utenlandske foreldrene er selvsagt glade for at deres barn lever og har det bra, men kan også tenke sitt om grunnlaget for adopsjonen: Mangelen på - etter vestlig målestokk - en slant penger til medisiner. De takker høflig for en billedbok om Norge og en liten smak på den norske overfloden som gis som gaver. Verdien av disse gavene utgjør kanskje nødvendige medisiner for et helt år.
Den adopterte får vite årsaken til adopsjonen og ser den smerte og skam dette skapte for sine utenlandske foreldre. Synet på sine norske adoptivforeldre endres langsomt og noen ganger fort. Spørsmålene melder seg uvergelig:
- Er det slike mennesker jeg har vokst opp med?
- Ville de latt foreldres barn i Norge dø om de ikke fikk adoptere barnet med en økonomisk innsats på hundretusener av kroner, eller ville de heller brukt en liten del av pengene for å redde barnet til disse foreldrene?
- Tankene begynner å løpe - vonde og vanskelige tanker som de norske adoptivforeldrene ikke vil eller kan snakke om. Det enkleste for dem er å si: Vi visste intet om dette, og hadde vi visst det, ville vi selvsagt sørget for at barnets foreldre fikk penger til medisiner og dermed unngått adopsjonen."
.
Når begynte den norske barneimporten og uten noen tanke om moral, etikk og medmenneskelighet?
De norske stat lot norsk barneimport ta til i organiserte former i 1969 ved den hvite adopsjonsforeningen Norsk koreaforening som i 1978 ble gjort til Verdens Barn. På 1970-tallet slapp den hvite norske statsmakt til de hvite nordmenns "Adopsjonforum". På begynnelsen av 1980-tallet ble det samme gjort med InorAdopt.
Felles for disse hvite nordmenns "adopsjonsforeninger" var at de ville og fikk den norske stats tillatelse til å jakte på fagede utenlandske foreldres barn, barn de kunne få tatt til Norge for å leve som noen hvite gifte nordmenns "adoptivbarn". Målet for disse hvite organisasjonene var å få dekket "adopsjonsbehovet" hos den hvite del av det norske folk. En hvit del som også tilhørte den sosiale overklasse og sto statsmakten meget nær med sitt nettverk og ved sine "posisjoner i det hvite norske samfunnet".
- De norske barneimporten skulle skje på de hvite nordmenns premisser, betingelser og ved aktiv bruk av den hvite norske statsmakt..
Mot dette norske statsregime var de fargede utenlandske foreldre og deres barn totalt forsvarsløse. De norske statsmakt brukte sin makt til:
- lukke øynene for norsk lovs ufravikelige vilkår for lovlig adopsjon
- å gi barna status som foreldreløse.
- gi barna en annen identitet i stedet for å sørge for at barnas identitet ble bragt på det rene.
- føre barna inn i det norske folkeregisteret som "adoptivforeldrene" egetfødte barn.
- bruke skattebetalernes penger til å få dekket det hvite norske barnebehovet ved adopsjonssvindel og -kriminalitet ved å la være å gjøre de legalitetkontroller den norske stat er pålagt ved sin befatning med adopsjon.
.
I 1969 var Norge ikke noe "fargerikt fellesskap".
Det endret seg de neste 20 årene ved at antallet ikkevestlige og fargede innvandrere, asysøkere og flykntinger strømmet til landet. Mennesker med sterke bånd og familier de hadde i land de kom fra. Mennesker som gjerne ville adoptere barn i "hjemlandet" som de visste lovlig og gyldig kunne adopteres av dem som hadde fått muligheten til det i Norge.
Likevel bestemte det hvite norske adopsjonsregime seg for å videreføre sin rasistiske adopsjonspraksis og adopsjonsvirksomhet på de hvites nordmenns premisser.
Direkte adopsjon eller adopsjoner utenfor det hvite norske barneimportregimet, ble motarbeidet på alle tenkelige måter, til tross for at disse "utenfor forening.adopsjonene" på alle måter var mer lovlig og mer til gagn for barnet og alle berørte enn det det hvite importregime kunne og ville prestere.
Grunnlaget for "internasjonale adopsjoner" i kraft av det store antalelt "nye nordmenn" fra den ikkehvite og ikkevestlige verdenen, har aldri vært større og mer berettiget. Sammenliknet med grunnlaget i 1969 og da "Adopsjonsforum" ble til, er forskjellen enorm. Likevel er det de hvite "godkjente adopsjonsforeningene" som skal ha monopolmakten til..........å få fortsette med de norske formen for adopsjonsrasisme.
.
- Foretaket Adopsjonsinsitituttet har bestemt seg for å hjelpe ikkehvite nordmenn med å få adoptere barn i landet de har flyttet eller flyktet fra: Til beste for barna og i tråd med foreldrenes rett til å velge internasjonal adopsjon for sitt barn i Norge. Direkte i tråd med internasjonale og nasjonale lover og regler som Norge ved Stortinget har forpliktet staten til å respektere.
- Den ikkehvite del av det norske folk, trenger ingen norsk "godkjent adopsjonsforening" for å adoptere og bli lovlige og adoptivforeldre av beste merke!
- Den ikkehvite del av det norske folk skal slippe å bli diskriminert og utsatt for krenkelser og overgrep fra den "godkjente hvite norske" barneimportregime!
.
Til dette antirasistiske alternativet til "internasjonale adopsjoner" er det viktig å utvikle et nettverk som kan gjøre dette til en god realitet for så mange utenlandske foreldres barn rundt om i verden som mulig. Denne nettsiden er ment å bidra til det; vel vitende om hvem som er motkreftene og motstandere av dette.
- Å gjøre en innsats for at fargede utenlanske foreldre og barn skal bli offer for norsk statlig styrt og drevet adopsjonsrasisme, er et mål som skulle vært en realiet for mange år siden.
- Enhver som adopterer dette tankegodset, verdigrunnlaget og rettsprinsippene, er velkommen til å gjøre sin innstats for at målet skal komme nærmere og bli en realitet også for fargede barn og foreldres beste.
-
------------
.
Det norske adopsjonsregimet etter 1945 bygget på en kultur hvor diskrimineringer, forskjellsbehandlinger og myndighetsmisbruk var direkte knyttet til den sosiale status og den holdning staten og dens adopsjonskrevere hadde til barnets foreldre.
-
Norske mødre som hadde fått barn med en tysk mann, fikk raskt merke hva de norske stat var i stand til av å handle og tenke rasistisk. Senere fulgte adopsjonsforfølgelsen av tatere og ugifte mødre.
Adopsjonsregimet adopterte en kultur om av "vi er de gode og aktverdige samfunnborgerne", mens foreldre staten og regimet kastet sine øyne på, bare var noe verdiløst skit - og skulle være staten, adopsjonssøkerne og regimet takknemlig.
-
På 50-tallet var det koreanske mødre og foreldre som fikk føle "hele pakka". Helt til dette ble satt i system i 1969 og siden drevet i organiserte former med skattebetalernes penger.
- 1966 vedtok FN dette å være rasisme:
- «...enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å nullifisere eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv.»
.
Alt lå til rett for et norsk rasistisk barneimportregimet fordi de utenlandske barnas ikkevestlig foreldre var av enn lavere stand i statens, barnekreverne og regimets øyne. Landene var som sådann, "underutviklet" og Norge på alle måter overlegne. Norge og nordmenn av overmennesker i forhold til disse verdens folk. Med en statsminister som i 1993 postulerte at "Det er typisk norsk å være god", vitnet dette om en arrogant statsmakt med en like arrogant norsk politikk og maktbærende parti.
-
Norsk statsstøttet og statsdrevet organisert adopsjonsrasisme ble gjort til den ledende adopsjonsformen og adopsjonskulturen i Norge da staten lot Adopsjonsforum få slippe til.
30 år senere velger den rødgrønne Regjeringen å få gjort en gjennomgang av sin rasisitiske adopsjonsvirksomhet som ender med departementets "adopsjonsutvalg".
-
Departementet og utvalget avslører og dokumenterer en rasisme - adopsjonsrasisme - som overgår alt det man i dagens norske samfunn skulle tro var mulig. Den er sogar værre en den adopsjonsrasismen de norske stats adopsjonsregime sto for å årene etter 1945!
-
----------
.
Rasistisk norsk statspraksis?
Newsweek: "The number of white families adopting outside their race is growing and is now in the thousands, while cases like Katie's—of a black family adopting a nonblack child—remain frozen at near zero."
"Katie spends weekdays with Phyllis, her legal guardian. But Mark and Terri, who live around the corner, are her de facto parents, too."
.
De norske barnekjøperne og -søkerne får i alle fall mange uberettigede vinninger ved det barneimportregime den norske stat står for. Personlige vinninger de ikke kan drømme om å oppnå om barn født i eller som lever i Norge. En forutsetning for rasisme, er at en noen med en spesiell etnisk tilhørighet, nasjonalitet og hudfarge ved rasisme skaffet seg en fordel i forhold til den gruppen mennesker som er av en annen etnistk tilhørighet, nasjonalitet og hudfarge. - Dette er åpenbart hele fundamentet for det norske barneimportregimet som staten har latt få utvikle seg og så ivrig støttet siden 1969 og frem til i dag.
Nevnes kan:
-
Sette til side Norsk Lov ved norsk anerkjennelse av en utenlandsk adopsjon.
-
Statlige susbsidier til kjøp av utenlandske foreldres barn.
-
Få statens tillatelse til å ta til seg illegale barn "som sitt".
-
Kan fritt medvirke til kriminelle handlinger
-
På føre andre borgere i samfunnet store meromkostninger og noen betydelig økonomiske tap i form av tav av arv.
-
osv.
Intet av slik personlige uberettigede vinninger kan de staten på forhånd godkjenner for det ene utillatelige og ulovlige etter det andre, ha noen sjanse til å oppnå i forhold til noen foreldres barn i Norge!
Når så denne omfattende og alvorlige rasismen foregår bak ryggen på Stortinget og ved en lettlurt presse, er dette bare et bevis på hvor korrupt og rasistisk den norske stats adopsjonsregime har blitt etter 1945. At noe voksne over 25 år lar seg lure opp i denne formen for rasisme, vitner bare om at de reelt sett ikke er skikket og egnet til å bli adoptanter til et farget utenlandsk barn, må en mene.
-
---------
.
3 rasistiske "statsgodkjente adopsjonforeninger"
En statsmakt som har stått for en rasistisk og diskriminerende adopsjonspraksis i årevis, har selvsagt ingen betenkeligheter mot å "godkjenne" foreninger som skal gjøre det samme overfor fargede utenlandske mødre/foreldre og deres barn.
For å se, vite og forstå at man driver med meget alvorlig adopsjonsrasime og opptrer som hvite vestlige rasister, må man ha grunnleggende kjennskap til det norske adopsjonsinstituttet og hvordan dette har vært praktisert i Norge - sånn hvite, norske og vestlige imellom.
-
Det har Verdens Barn, Adopsjonsforum og InoAdopt aldri brydd seg om å sikre seg kunnskap, viten og forståelse for.
-
Likevel utgir de seg for å spesialister på adopsjon, men er egentlig kun spesialister på å drive en rasistisk adopsjonsvirksomhet som utenlandske mødre/foreldre og deres barn er offer for.
-
I tillegg sprer de sine rasistiske holdninger, påstander og "tilbud" rundt i diverse media som gjør at denne adopsjonsrasismen mer eller mindre blitt det vanlige fremfor det uvanlige i dagens Norge.
.
De mest kjente adopsjonsrasistene er nok Adopsjonsforums Ketil Lehland og Øystein Gudim som begge har opptrådt som ivrige ekte rasister - og liker det.
Ingen av disse har løftet en finger for at noen av de utenlandske fargede barna de har fått tatt til Norge, er blitt integrert i den norske adopsjonspopulasjonen.Minst av alt på det rettslige plan.
.
Er den norske adopsjonslov rasistisk?
Det finnes ikke en eneste rasistisk bestemmelse i adopsjonsloven og de rettsregler som gjelder ved adopsjon.
Stortinget ga i 1981 adopsjonsloven en rettsregel de norske stat og dens "adopsjonsforeninger" nesten selvsagt har valgt ikke å bry seg om:
"§ 20. En utenlandsk adopsjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart vil virke støtende på norsk rettsorden (ordre public)."
-
Det er den norske stats adopsjonsregimes forhold og praktisering av dette lovverket som i så sterk grad er rasistisk, med dens 3 "godkjente adopsjonsforeninger" ledende i fronten.
-
Det finnes ca 25 godt betalte statsansatte adopsjonsbyråkrater omtrent ingen kjenner navnet på som fritt kan få holde på med sin rasisme - og gjør det.
-
Det har ikke vært en eneste Barneminister som ikke gladelig har ledet et rasistisk adopsjonsregime, ikke ville bry seg og støttet dette med skattebetalernes penger.
-
Å tro at noen skulle slå barneminister Karita Bekkemellem i så måte, var dt vanskelig å tenke seg for noen få år siden, men jammen klarte ikke barneminister Anikken Huitfeldt det kunststykket med glans. Til og med i en egen rasistisk NOU!
-
-------
.
Tore Strømøys antirasistiske innsats
Tore Strømøy har på adopsjonsfeltet gjort en enorm antirasistisk innstats. Han viste en colombiansk og en koreansk mor en respekt og et menneskeverd som typisk nok ble angrepet på det mest ufyselige fra det norske organiserte rasistiske maktmiljøet.
-
Antirasisten Tore Strømøy angrepet av de norske adopsjonsrasistene!
-
Bravo Tore Strømøy som valgte å stå opp!
.
Det var merkelig å oppleve at noen importadopterte, som i sin streben etter å være norske, også hadde adoptert norske rasistiske holdninger, meninger og handlinger. Dagbladet og NRK var ikke sene om å gi disse fritt spillerom; mot antirasisten Tore Strømøy!
-
Metodene som ble valgt fra det rasistiske adopsjonsmiljøet var rett og slett: Mobbing!
-
Noe Adopsjonsforums Øystein Gudim i "Yssen-saken" viste å ha spesielt gode evner og vilje til.
-
----------
.



